Katrine – 100% naturlig?

Klokken er ti på halv åtte mandag morgen. Jeg har spist frokost og er relativt våken etter en rolig helg bestående av teater, revy og kino. Forkjølelse og stemmeproblemer er lagt bak meg, så jeg er frisk, klar for en ny uke og har klare mål for denne ukens studieplan. Så hva er da galt?

Ordtak er gjerne litt småkleine, men like ofte er det noe i dem. Litt vel ivrig på å komme meg fra andre til første etasje i går kveld, kl 21:43.. en kombinasjon av dårlig tid, tydeligvis manglende fokus, muligens glatte sokker og i hvert fall en så å si friksjonsfri joggebukse endte med en ufrivillig rutsjetur ned samtlige trappetrinn (minus de to, tre første), inkludert svingen.

Lettere sjokkert lo jeg det hele bort i går, for da hadde jeg mer enn nok med å komme over det faktum at jeg presterte en slik sklitur. Hvor klønete er det mulig å bli? I dag er det ikke like morsomt, ikke bare fordi jeg har sovet elendig og drømt de merkeligste drømmer i det som ligner en slags feber(smerte?)fantasi – syke ting; jeg måtte sjekke mailen min på mobilen i løpet av natten for å se om det var sant – men først og fremt fordi jeg må melde frafall til både kursundervisning på Fakultetet og til jobben i DnB.

Frisk, men likevel helt ubrukelig. Pinex og Ibux er dagens redning, i tillegg til sengen og en heldigvis oppegående laptop.. jeg slår fast at hastverk virkelig kan være lastverk, mens jeg synes litt synd på det stakkars halebenet mitt.

.. så er tilværelsen fantastisk morsom!

Hvem hadde trodd at valget skulle bli så bra? Jeg tror jeg rett og slett elsker det litt.

Ikke at alt faller på plass, for fortsatt er det (mesteparten) uoversiktlig og kaotisk, men det gjør jo det hele enda mer spennende. Å, lykkee!

Det er mye elendig journalistikk i dette landet, både når det gjelder innhold og språk. Artikkelen under er et eksempel på det motsatte.

Den usynlige av Bernt Jakob Oksnes, publisert i Magasinet, Dagbladet.

En tankevekker, rørende historie og et fantastisk flott stykke arbeid.

Definitivt verdt kvarteret nattesøvnen ble utsatt.

Jeg er ingen typisk revygjenger, i hvert fall ikke når det gjelder skolerevyer. Selvsagt så jeg alle tre ullernrevyene som gikk da jeg var elev, danvikrevyen da jeg var markedsføringssjef og bestumrevyen det siste året jeg gikk der – og det første året den ble avholdt (da var jeg PR-sjef, tydelig at jeg har en greie for det med prrrromotion.. nu vel).

Med unntak av skolerevyer der jeg selv har vært involvert, har jeg kun vært på manglerudrevyen i 07 og Nissen eller Fagerborg én gang (jeg husker faktisk ikke hvilket år og hvilken skole jeg var på, det er litt ille!). Altså ikke så veldig ivrig, nei.

Nå har det seg imidlertid slik at min lillebror går i mine fotspor og er elev ved Ullern vgs. Da må selvsagt mamma og storesøster ta dette årets verk i nærmere øyesyn, og jeg ble ikke lite stolt av gamleskolen da jeg satt blant publikum i går.

Det er klart, alle vet at jeg er et takknemlig publikum: Jeg ler av relativt mye, og i går lo jeg masse. Om det er garanti, det kan jo sikkert diskuteres, men det.. det kan du jo ganske enkelt finne ut av selv.

Heia Ullern – og deres Festival!

Rettskilder til fots-uken fikk en herlig avslutning, mulig det skyldes de lave forventningene til helgen.

Fredag: Det gjør litt vondt å skulle innrømme det, men jeg ble omsider enig med meg selv om å gjøre et comeback på Solli i min tidligere arbeidsgivers nærvær. Om jeg var skeptisk? Ja, og godt var nå det. Det viste seg å bli en superkveld, takket være kjentfolk, litt taktikk og kanskje litt for meget i glasset.

Lørdag: Etter noen trivelige timer på jobb (formen var, sjokkerende nok, alle tiders da jeg våknet), var det egentlig bare å komme seg hjem, spise og skifte for å reise videre i bursdagsvors. Akk, slitsomt. Dog ble gårsdagen en særs bra kveld den også, og da jeg låste meg inn kl 06:45 i dag tidlig, var jeg kort sagt greit fornøyd.

Søndag: Litt sliten etter type fire timer søvn, men fortsatt ved godt mot. Etter å ha sett skiskyting (mhm, seriøst!), alpint og powernappet et lite kvarter, skal jeg nå være flink skolepike og lese forarbeidene til avtaleloven. Oh yeah, for i morgen er det første forelesing.

Skjønt, det ender vel opp med at jeg leser videre i Harry Potter for 7542. gang.