Etter å ha vært rimelig nedtrykt på mandag og tirsdag over søndagens hjemkomst fra superfantastiske Dublin, har jeg surret meg inn på bloggen igjen.
Det er uvisst om tilhørligheten jeg føler til Dublin er psykisk på grunn av det ubestridelige faktum at jeg har irsk blod i årene (kvart irsk, fyi!) eller om det rett og slett skyldes at irenes hovedstad og land er utrolig vakkert, grønt og koselig. Det spiller for så vidt ingen rolle: Det viktigste er at jeg må tilbake. Snart!
For tiden gikk så fryktelig fort! Spesielt den siste uken… typisk nok. Etter å ha blitt kjent med folk og funnet meg til rette på skolen, var det omtrent bare å pakke igjen. Tragisk. Mamma kom på besøk den siste torsdagen og da var det tid for å ta på seg turisthatten. Det gjorde det bare enda tristere å skulle dra. Dublin er awesome, både som turist og «innbygger».
Puber i Temple Bar, gateartister i Grafton Street, kjøpesentere i Henry Street, Ha’penny Bridge over Liffey, The Spire i O’Connell Street, Guinness Storehouse ved St. James Gate, St. Stephen’s Green… Dublin, tá grá agam duit!
