= operasjon

Dagens hendelse: Operasjon.

06.45: Mamma snakker til meg før hun drar. Sier hun er hjemme rundt 12 en gang, kanskje før.
11.30: Jeg venter mamma og Øivind hjem når som helst.
11.51: Jeg prøver å ringe mamma. Mobilen er avslått.
11.51: Jeg ringer Øivind for å høre om han har hørt noe fra mamma.
12.20: Jeg finner frem nummeret til Lovisenberg, sånn for sikkerhetsskyld.
11.51-13.01: Jeg ringer mamma ti – ti! – ganger. Mobilen er fortsatt avslått.
13.00: Jeg begynner på jobb. Lettere stresset.
13.58: Jeg ringer for 11. gang. Og får svar!
13.59: Jeg begynner nesten å gråte på bakrommet. Så glad ble jeg!

Moralen er: Skal du opereres og inn i narkose, ikke oppgi tidspunkt for når du sannsynligvis (eller kanskje) er hjemme. Skulle så likevel skje (at du forteller det altså); fortell i hvert fall ikke pårørende hvordan de skal gå frem hvis noe skulle gå galt. Det var mange utrivelige tanker og scenarioer som utspant seg i undertegnedes hode tidligere i dag, og det var rett og slett særdeles lite hyggelig.

For å avslutte med en gladnyhet til slutt: Operasjonen var vellykket!

Buddy weeks

I dag har det vært en kjempespennende dag!
Neida. Men den var litt begivenhetsrik:

På formiddagen i dag kjørte jeg min lillebror ut til trafikkstasjonen på Billingstad. Han skulle ta teoriprøven. Vel fremme forteller – og gjentar – jeg at slapp av, du har god tid, ikke forhast deg. Han forsvinner inn på pc-rommet, og jeg åpner Mac-en for å skrive noen avsnitt på historien min til Stud.Jur. Fire avsnitt og 13 minutter senere, kommer han ut igjen. Bestått, seff.

Dagen fortsatte på Platekompaniet. 2/3 av dagens vervede kompiser stod undertegnede for, til tross for to og tre timer kortere arbeidstid enn mine kolleger. Hahaha, det er noe å skrive på cv-en. «Jeg er ganske flink til å snakke med og verve folk da.»

Jada. Nå skal jeg spise min pasta carbonara og lese exfac. Og jeg satte spørsmål ved om dagen var spennede da, eller?

Praktisk juss

Nå burde jeg skrive om noe spennende eller gøy. Om eksamen x 2, eksamensfesten eller det legendariske julebordet til Platekompaniet. Eller det faktum at jeg faktisk har kjøpt Konstitusjonelt demokrati – og at boken skal være utlest før julaften (ja, det er både spennende og gøy, det…). At årets siste utgave av Stud.Jur. kom i dag kunne også vært et tema – for denne utgaven er a-w-e-s-o-m-e. Men nei, ikke engang Sheldon Cooper skal være gjenstand for nattens innlegg.

For, hold deg fast, jeg skal fortelle én eneste ting:
Jeg flytter! Jepp. Til Glasgow og deres School of Law!

Hahaha. Humor. Helt hillarious.
Eller kanskje ikke…

Men jeg informerer herved om at jeg har begynt å bruke juss i hverdagen. Utdypende: Jeg lærer kollegaene mine forbrukerkjøpsloven – og om hvorfor angreretten aldri kan påberopes i butikk. Et cetera. Og det er fantastisk. Det er jo nesten slik at jeg imponerer meg selv.

.:: Katrine,
en kløpper i kjøp (og pedagogikk)

Edit: Jeg skal slutte å skrive innlegg der ironien er åpenbar midt på natten, midt på natten. Det nærmeste jeg kommer flytting med det aller første, er julerushet på Platekompaniet. Og det er mer enn bra nok. I hvert fall for nå.

Om?

Om vi hadde et fantastisk flott redaksjonsmøte i dag?
Om jeg er blitt glad i JF?
Om Boligen kommer til å bli second home i løpet av høsten?
Om vi har det gøy med vaskeuke?
Om HumAK har ryddet etter seg?
Om det blir litt unnasluntring fra vår side?
Om det er vår feil?
Om jeg liker det nye systemet på jobb?
Om touch screen er digg?
Om jeg synes det er trivelig med tv-seriesitater?
Om folk synes jeg er rar på trikken?
Om jeg ler?
Om jeg ler mye?
Om jeg måtte ha et avbrekk fra “noterer at”?

Om dette blir slettet i morgen?
Neppe.

Om jeg er kreativ om dagen?
Alltid.

Karpe? Kompis?

Random:
Jeg har vært på jobb i dag. Platekompaniet har akkurat startet opp med fordelsprogrammet Kompis. Gi meg en oppgave som innebærer statistikk og konkurranse, og hodet mitt er offisielt ødelagt. Jeg elsker sånt, true story.

Så, oppfordring: Besøk den fine butikken min på CC Vest og la MEG verve DEG til Kompis. Jeg kan være din venn, osv. Viktig: Poenget er at jeg får deg som kompis, ja, hurra! Spør etter Katrine

Deretter:
I dag, midt oppe i vervelykkerusen, setter jeg på Karpe. Og hva skjer når jeg setter på Karpe Diem? Er jeg alene på jobb, så nynner og synger jeg alltid med. Snøhvit, Byduer i dur, hjerte, hjerte. Så kommer det en kunde.

- Så du spiller Karpe?
- Ja, ja!
Jeg føler det lyser fan ut av øynene mine.
- Jeg blir ofte stående og synge litt for meg selv. Når jeg spiller dem altså…
Han bare smiler. Jeg finner frem det han skulle ha. Han betaler. Idet jeg gir han posen:
- Det er sønnen min som synger!
Sweeeet loooooord! OM det var pinlig?
- Ehm, så moro da!

Så det var dagen da Magdis pappa handlet av superfan Katrine.

Random. Jeg elsker jobben min, true story.

PS. Tror dette er et innlegg som går inn i historien som et av de mer… uvisst hva. Trøsten er, jeg ser det selv. Syre-Kat stempler ut.